De kendte har kapret bogen

Kendte tv-værter, kulturpersoner og journalister har for alvor kastet sig over markedet for skønlitteratur. Modsat deres finere forfatterkolleger bekymrer de sig ikke om formeksperimenter og sproglige nybrud. Til gengæld fortæller de spændende historier, der hitter hos læserne. Kritikere frygter dog, at kvalitetslitteraturen er ved at tabe terræn. Les mer:

I Danmark leser også menn

Billedet af den typiske læser – som man traditionelt har defineret som en kulturinteresseret kvinde på mellem 40 og 70 – er under forandring.

Den store bogmesse i København får Forum til at lige et bristefærdigt bogomslag, der var proppet alt for mange sider og bogstaver ind i. Der er mennesker overalt. Folk i tusindvis flokkes om forlagenes stabler af bøger og de mange forfattermøder. Puk Elgård er på scenen med sin livsbekræftende biografi »Ellen«, som har solgt over 50.000 eksemplarer, amerikanske Colin Harrison fortæller om sin roman »Kinesisk kabale« og Bjørn Bredal bliver interviewet om sin bog »Politiken mod Politiken«. For nu bare at give et par eksempler. Les mer:

Bara Sverige drar in konstnärslönen

Sverige blir enda landet i Norden som drar in konstnärslönen till särskilt välmeriterade författare och konstnärer. Även det ekonomiskt trängda Island beviljar livslånga hederslöner.

I Danmark har ministrarna i den borgerliga regeringen blivit kallade kulturhatare, men när landets 275 “livsvarige ydelser” blev ifrågasatta gick den dåvarande statsministern Anders Fogh Rasmussen emot sin partikamrater. les mer:

Grisete barnebøker

Føler du deg uggen eller utslått? Mangler du valium og vaksine? Det gjør grisen også. Fatt mot, grav deg ned og lytt til vise ord fra griser i barne- og ungdomslitteraturen.

Nasse Nøff , Hundremeterskogens engsteligste, er ingen fanatisk tilhenger av såpe og medisin. Tvert imot. Etter å ha vært i lomma på Kengu, lykkes det Nøff til slutt å unnslippe hennes helsefanatiske favntak .. Les mer:

Barn vet hva de vil med biblioteket

En Gallupundersøgelse viser, at børn har helt styr på hvilke tilbud på biblioteket der særligt interesserer dem – og de unge er virkelig flittige brugere. Især de nye medier fanger deres interesse

Det springer måske ikke i øjnene, når du går på biblioteket, men de er her alle sammen. De unge og de gamle, drengene og pigerne, mænd og kvinder i én skønsom blanding. Nogle sidder helt stille med øjnene begravet i en bog, andre Google’r flittigt på en af bibliotekets internet pc’er, alt imens børnene render rundt og leger, bygger huler af de farverige puder, spiller Playstation eller noget helt fjerde.

Der er simpelthen noget for alle og enhver, høj som lav, på biblioteket, og børnene er en rigtig flittig gruppe af biblioteksbrugere fra de er helt små, og ofte i selskab med deres mødre. Det viser en Gallupundersøgelse lavet for blandt andre Danmarks Biblioteksforening. les mer:

The UK award for children’s book illustration 2010

Allwright, Deborah (text by Jill Lewis) Don’t Read This Book!
Ayto, Russell (text by Andy Cutbill) The Best Cow in Show
Baker-Smith, Grahame (text by Angela McAllister) Leon and the Place Between
Bartram, Simon Bob’s Best Ever Friend
Blackwood, Freya (text by Margaret Wild) Harry and Hopper

Blackwood, Freya (text by Roddy Doyle) Her Mother’s Face
Bright, Rachel What does Daddy do?
Clare, Imogen (text by Sanchia Oppenheimer) Lucy Goes to Market
Clark, Emma Chichester (text by Colin McNaughton) Not Last Night But The Night Before
Cleminson, Katie Box of Tricks
Cooper, Helen Dog Biscuit
Fardell, John Manfred the Baddie
Fearnley, Jan Milo Armadillo
Finlay, Lizzie Dandylion
Foreman, Michael A Child’s Garden: A Story of Hope
Fucile, Tony Let’s Do Nothing!
Gliori, Debi The Trouble with Dragons
Gravett, Emily Dogs
Gravett, Emily The Rabbit Problem
Grey, Mini Traction Man meets Turbodog
Horacek, Petr Elepha
Hyde, Catherine (text by Carol Ann Duffy) The Princess’ Blankets
Ingman, Bruce (text by Allan Ahlberg) The Pencil
Jeffers, Oliver The Great Paper Caper
Kitamura, Satoshi Millie’s Marvellous Hat
Kitamura, Satoshi (text by John Agard) The Young Inferno
Kohara, Kazuno The Haunted House
Lloyd, Sam Mr Pusskins Best In Show
Lord, Leonie (text by Martin Waddell) The Dirty Great Dinosaur
MacLennan, Cathy Monkey, Monkey, Monkey
McKean, Dave (text by Neil Gaiman) Crazy Hair
Milton, Alexandra (text by Giles Milton) Call Me Gorgeous!
Odriozola, Elena (text by Ferida Wolff and Harriet May Savitz) The story blanket
Patrick George A Filth of Starlings
Rayner, Catherine Sylvia and Bird
Riddell, Chris (text by Martin Jenkins) Miguel de Cervantes Don Quixote
Riddell, Chris (text by Neil Gaiman) The Graveyard Book
Roberts, David (text by Julia Donaldson) The Troll
Roberts, David (text by Paul Fleischman) The Dunderheads
Ross, Tony (text by Jeanne Willis) Big Bad Bun
Russell, Natalie Moon Rabbit
Scheffler, Axel (text by Julia Donaldson) Stick Man
Schwarz, Viviane There are Cats in this Book
Sharratt, Nick The Foggy, Foggy Forest
Stojic, Manja (text by Harriet Blackford) Gorilla’s Story
Tatarnikov, Pavel (text by John Matthews) Arthur of Albion
Williams, Marcia My Secret War Diary, by Flossie Albright
Wormell, Chris Ferocious Wild Beasts!

Best Illustrated Children’s Books of 2009

Every year since 1952, the Book Review has asked a panel of judges to select 10 books from among the several thousand children’s books published that year. The judges this time around were Adam Gopnik, who writes regularly for The New Yorker and is the author of two novels for children, “The King in the Window” and the forthcoming “Steps Across the Water”; Jillian Tamaki, a teacher at the School of Visual Arts and the recipient of a Society of Illustrators gold medal; and Lisa Von Drasek, the children’s librarian of the Bank Street College of Education les mer:

Favourite children’s books we should never have loved

I visited the offices of Pan Macmillan last week to interview William Horwood, he of Duncton Wood fame, and in the process got chatting to his editor Julie Crisp about the children’s books which hold up on rereading as an adult. It was sparked by Horwood’s moles, which, we both agreed stand the test of time (although both of us had failed to
notice the incest when we were children, adding fuel to my censorship-is-pointless theory that kids take what they want/need from books, ignoring the rest). les mer:

Færre biblioteker lukker

De senere års massive bølge af lukninger af biblioteker er slut. Men nye besparelser på bibliotekerne vil blandt andet betyde mindre personale, kortere åbningstider og færre nye materialer på bibliotekshylderne.

Det viser nye tal fra Danmarks Biblioteksforening, der har gennemgået kommunernes budgetter for næste år. I undersøgelsen, som alle 98 kommuner har svaret på, oplyser kun foreløbig to kommuner, Esbjerg og Langeland, at de lukker biblioteksfilialer. Begge steder satses der blandt andet på bogbusser som … les mer:

Ingen leser barnelitteratur, men alle mener noe om den…

Hovland understreker at han ikke har lest Skappels nye bok Men konsekvensen av dårlig barnelitteratur er en fattigere barndom og færre lesende barn, sier Hovland.

 

Denne må jeg bare ha …

Reading Stitches may feel unexpectedly familiar. Not in the details of its story–which is David Small’s harrowing account of growing up under the watchless eyes of parents who gave him cancer (his radiologist father subjected him to unscrupulous x-rays for minor ailments) and let it develop untreated for years–but in delicate glimpses of the author’s child’s-eye view, sketched most often with no words at all. Early memories (and difficult ones, too) often seem less like words than pictures we play back to ourselves. That is what’s recognizable and, somehow, ultimately delightful in the midst of this deeply sad story: it reminds us of our memories, not just what they are, but what they look like. In every drawing, David Small shows us moments both real and imagined—some that are guileless and funny and wonderfully sweet, many others that are dark and fearful—that unveil a very talented artist, stitches and all. –Anne Bartholomew

Verdens rareste spill?

Udlever du din drøm som skraldemand, gaffeltruck-fører eller lastbilchauffør? Tip Bagsiden til det mærkeligste og snævreste computerspil – og vind det.

Helteroller i computerspil som eksotiske troldmænd, muskuløse soldater eller jernhårde superhelte er så forudsigelige og urealistiske. Næ, fremtidens spilhelte er de ægte social-realistiske proletarer. Les mer:

Amazon’s Kindle 2 – til Europa?

The Bookseller magazine says that “authoritative sources” have told it that Amazon will “finally announce the arrival” of the Kindle 2 e-book in the UK next week. Note that that doesn’t necessarily mean a Kindle 2 will actually be available in the UK next week. If you parse the sentence carefully, it could mean that there’s just going to be a press conference (or press release?) which will give a putative date for the actual physical arrival. Les mer:

96% av alle spill er egnet for ban og unge

96 procent af alle computerspil er egnede for børn og unge under 18 år – og således er kun 4 % af spillene udelukkende udviklet til det voksne publikum.

82 % af alle børn spiller computerspil
95 % af de 7-11-årige spiller computerspil, mens tallet for de 3-6-årige er en del lavere – 65 %.

74 % af alle børn spiller computerspil sammen med andre børn
38 % af børnene spiller desuden computerspil sammen med en voksen, og 29 % spiller computerspil på Internettet. 54 % af de danske børn og unge spiller oftest computerspil sammen med andre.

80 % af alle forældre svarede at de enten kender alle eller de fleste af de spil deres børn spiller
Igen lå småbørnsforældrene klart højest, og havde den største indsigt i hvilke spil deres børn spillede.

71 % af forældrene vurderer fra spil til spil om det er noget for deres børn.
18 % svarede at deres børn må spille stort set alle spil, mens 7 % svarede at deres børn altid skal holde sig indenfor aldersmærkerne. 44 % af de 16-17-årige får lov at spille stort set alle spil, mens kun 1 % af de 3-6-årige får samme frihed.

I 52 % af alle hjem er der regler for brug af computerspil
18 % har regler for hvor lang tid der må spilles, 6 % har regler for hvilke spil der må spilles og 28 % har regler der både omfatter spiltype og tidsforbrug. 48 % af familierne har ingen regler.

75 % af alle danske forældre mener at deres børn lærer sprog af at spille computerspil
92 % er enige eller delvist enige i, at deres børn får IT-kompetencer af at spille computerspil og 51 % mener at børn lærer at samarbejde via computerspil.

Les mer:

Mindre vold i spill?

Voldelige spil sælger stadig godt, fordi opmærksomhed på vold har været en forudsætning for overlevelse gennem hele vor millionårige udviklingshistorie. Derfor er det meget let at skabe interesse for voldelighed – også i spil, forklarer Hans Henrik Knoop. Når de fredeligere spil nu begynder at kunne konkurrere med de voldelige, skyldes det tre faktorer, mener han:

• Der har været en god debat, som har fået forældre til at tænke over, hvilke spil der er gode for børn.
• Det andet er, at børnene synes, det er kedeligt kun at spille voldspil. Der er ikke meget perspektiv i dem.
• For det tredje er spiludviklerne blevet klar over, at de kan blive beskyldt for optrapning af vold i verden, hvis de ikke tager socialt ansvar.

En dansk undersøgelse foretaget af det uafhængige analyseinstitut Interresearch for Multimedieforeningen viser, at hele 82 procent af alle danske børn mellem tre og atten år spiller computer i gennemsnit én time dagligt. De voksne holder et vågent øje med hvad, der spilles på konsollen eller hjemmecomputeren. 71 procent af forældrene vurderer fra spil til spil, om det egner sig til børnene. Les mer:

Den virtuelle verden og verden – like virkelig …

DATASPILL: Å være til stede i dataspillenes verden er ikke mindre virkelig enn å være i vår vanlige verden.

I media er man i hovedsak opptatt av å berette om de negative skadevirkningene av dataspill. Og da især voldelige spill og spill som krever lang tids tilstedeværelse for å bygge opp ens spillkarakter. Ofte trekkes World of Warcraft frem som et eksempel på et spill med negative skadevirkninger som for eksempel asosialitet, inaktivitet og voldelighet. Og man skal ikke underkjenne negative effekter av spill.

Men et spørsmål som stadig dukker opp er hvilken type ”virkelighet” man er ”i” når man spiller dataspill og for eksempel samhandler med andre spillkarakterer. Det er vanlig, og kanskje intuitivt riktig, å anse denne virkeligheten som sekundær eller falsk.

Virkelighetsforståelse henger imidlertid tett sammen med hvordan vi forstår de rommene vi beveger oss i. Og som jeg vil vise, kan vi ikke anse rommet i dataspill som vesentlig forskjellig fra rommet i ”virkeligheten”. Å være ”i” dataspill kan vi derfor godt forstå som å være i en form for fullgod ”virkelighet”. les mer:

Mangler bibliotekene bøker?

Bibliotekenes innkjøpsordning er en subsidiering av middelmådige forfattere og de store forlagene. Man burde heller satse på å heve folks kulturelle nivå. Aftenposten kan 23. september fortelle at bibliotekene bruker stadig mindre penger på innkjøp og at bibliotekenes samlinger derved risikerer å bli uaktuelle. Det er i tilfelle i strid med den norske folkebibliotekloven, som sier at bibliotekene skal være aktuelle. Jeg er i tvil om hvor stort dette problemet er. Det er jo for første et faktum at det er skrevet og publisert bøker i lang tid. Mange av disse er ganske leseverdige, ja enkelte er perler.

Selv om jeg lest bøker hele mitt liv, er det trolig fortsatt mange ukjente, gamle mesterverk som jeg kan ta fatt på og som vil glede meg.. Selv om mitt bibliotek ikke kjøpte inn så mange nye bøker, vil jeg nok ikke løpe tom for godt lesestoff. Les mer:

Vi spiller ikke alene …

DATASPILL: Mediepanikken er unntaket. Dataspill er som regel sosiale og offentlige arenaer, de anerkjennes av myndighetene og mediene omfavner dem.

Dataspill er blitt et medium med masseappell, fra den stereotype tenåringsnerden på gutterommet til bestemor som spiller Wii Fit i stuen. Også de som ikke er nevneverdig interessert i dataspill, har fått med seg forkortelser som WoW, PS3 og Xbox 360, for i løpet av de siste par årene har det vært like tett med spillreklamer som det er bilreklamer på kino og tv. Salgstallene skyter i været fra år til år både nasjonalt og internasjonalt, og salg av spilltitler har blitt sammenlignet med kinobillettsalg.

Om dataspill ikke kan sies å ha blitt stuerent, er de i alle fall blitt mer synlige i samfunnet. De har gjennomgått en utvikling fra å ha begrensede sosiale egenskaper, til å støtte sosial spilling på flere arenaer. Samtidig har flere genrer også utviklet et offentlighetsaspekt, enten ved å skape sitt egne interne samfunn, eller ved å bli offentlig synlige, tilgjengelige og betydningsfulle.

Spill som sosial aktivitet
Gjennom dataspillets utvikling fra 60-tallet og frem til i dag, har spillene vekslet mellom å være asosiale aktiviteter som omhandler selvrealisering og utvikling av egne spillferdigheter, og å være lekende aktiviteter der formålet er å sosialisere med venner. Tar man tradisjonelle spill i betraktning, har de imidlertid alltid vært sosiale. Alt fra barneleker av typen Ta din ring og la den vandre og Bro bro bille, til sjakk, dam, poker og monopol, har vært avhengig av samhandling – ikke bare mellom spill og spillere, men mellom spillere der spillbrettet og spillereglene har utgjort grenseflaten og kommunikasjonsmediet mellom de spillende parter. Les mer:

Jeg spiller …. Jenter spiller, tross alt!

Flerbrukerspill på nettet er tross alt en internasjonal aktivitet. ESA,The Entertainment Software Association, offentliggjør sin spillerstatistikk hvert år. Nå kan mye sies om statistikken deres, men den har i mange år antydet en trend som er temmelig forskjellig fra den populære ideen om at jenter ikke spiller. Noen kjappe fakta: gjennomsnittsalder for spillerne er 35 år, kjønnsfordelingen er 60/40 menn og kvinner, og blant de som kjøper spill er fordelingen 52% mannlige og 48% kvinnelige. På nettet er 57% av spillerne mannlige og 43% av spillerne kvinnelige. les mer:

Barn må få digital kompetanse

Det kan være en utfordring å gi barn god opplæring i bruk av digitale medier. Området er mangesidig og komplekst, og både skole og hjem har viktige oppgaver. Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU) har definert digital kompetanse som ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet. I en hverdag der de fleste av oss bruker stadig mer tid på digitale medier, er det av stor betydning at barn i så ung alder som mulig lærer seg å bruke disse mediene på en trygg og effektiv måte.

Både skole og hjem må ta ansvar

Ansvaret for å utvikle digital kompetanse blant barn og unge ligger til dels hos skoleverket. Skolereformen Kunnskapsløftet slår fast at digital kompetanse er en av fem grunnleggende ferdigheter som barn skal lære. I likhet med lesing, skriving og regning skal bruk av digitale verktøy være en naturlig og integrert del av skolehverdagen.

Samtidig er det vel så viktig at barna blir fulgt opp i hjemmet. I fritiden benytter man gjerne andre bruksområder ved de digitale mediene, og disse krever ofte ferdigheter og kunnskaper som ikke ligger under ansvarsområdet til skolen. Av den grunn er det avgjørende at foreldre tar ansvar, og gir barna ytterligere veiledning og opplæring. Les mer: