Legg ned ABM-utvikling

Fra Bok og bibliotek

ABM-utvikling er mer til skade enn noe annet for norsk biblioteksektor. Det er på tide at bibliotekdelen av ABM-utvikling legges ned og at vi fokuserer skarpere på den nasjonale bibliotekpolitikken, mener Ine Marit Torsvik Bertelsen.

Etter å ha tatt aktivt del i den sentrale nasjonale bibliotekpolitikken de siste fire årene, blant annet som medlem i Norsk bibliotekforenings hovedstyre, valgt hun 10. desember 2009 å ikke stille til gjenvalg til hovedstyret. Årsak: Hun kan ikke lenger stille seg bak foreningens ensidige støtte til ABM-utvikling.

Det betyr ikke at hun vender norsk bibliotekpolitikk ryggen.

- Tvert i mot. Men den debatten som pågår nå om forholdet mellom ABM-utvikling og Nasjonalbiblioteket, er bare skadelig for norsk biblioteksektor. Den trenerer utviklingen.

Nu har jeg talt og reddet min sjel ….

Inte mindre …

Enn om?

Enn om jeg gikk på biblioteket
og ikke lånte bøker, men lånte
med meg hjem bibliotekaren
og beholdt henne her i fire uker

tok henne inn og leste henne ut
til hun ble nødt til å refusere
mine trøtte kjærtegn, så vi måtte
bruke ord for å forstå hverandre

så ville jeg bli nødt til å
levere henne inn og låne bøker
med meg hjem, for å få vite
hva det var som hadde hendt oss

Dikt av Frithjof Vang

Lego planlegger å starte universitet

Fra Universitas

Vil gjøre Billund til barnas hovedstad. Lego har kontakt med mange internasjonale forskere, som de vil forsøke å trekke til Danmark.  Den som sier at lek og studier ikke lar seg kombinere, må tro om igjen.

Nå har nemlig den danske leketøysprodusenten Lego planer om å opprette et privat universitet i Billund. Det skriver Altinget.dk.  Dersom Lego får det som de vil, skal universitetet samle all slags forskning og undervisning som har med barn å gjøre, i et stort, tverrfaglig forskningsmiljø. Universitetet er en del av storkonsernets mål om å gjøre Billund til «barnas hovedstad».

– Det er et riktig spennende prosjekt, som vil kunne trekke internasjonale størrelser nærmere oss, sier Legos kommunikasjonssjef, Charlotte Simonsen til Altinget.dk.

Fint å ha far?

Fra Forskning.no

Svaret er et ubetinget ja.  Man må bare passe på å være ungen til en bladhønsfar eller en stangsildhann. For de beskytter ungene sine på best mulig måte. De putter dem under vingene eller i en egen lomme i munnen med én gang noen truer deres små. I Marvin Halleraker og Erna Oslands bok Fint å ha far blir vi kjent med fedre som i langt større grad enn mødrene tar vare på avkommet sitt. Men eksemplene er hentet fra dyreverdenen.

Hvordan står det til i menneskeverdenen? En som er opptatt av den nye foreldrerollens styrke og begrensninger, er den danske terapeuten Jesper Juul. Med inspirasjonsseminaret ”Fra omsorgsgiver til sparringspartner” ønsker han å gjøre mor og far til kompetente tenåringsforeldre.

Bibliotekets betydning for politisk ledelse i KD

Skrevet av Statssekretær Lubna Jaffery Fjell

Min far, arbeidsinnvandreren jobbet og gikk på skole. Med tid og stunder flyttet han til Bergen. Han fikk to barn som gikk på offentlig skole. Vi fikk en barndom han kunne bare drømme om. Vi deltok på kommunale fritidsaktiviteter, dans, fotball og svømming. Jeg tilbrakte store deler av barndommen min i bokbussen. Familien min hadde ikke bøker hjemme, de hadde nemlig ikke råd. Derfor var bokbussen et fint sted. Jeg lånte posevis og leste med stor lyst. Det offentlige var sterkt tilstede i min oppvekst og gjorde meg til et likeverdig medlem av det norske samfunn. Det gav min far frihet til å ta valg som gjorde at han og hans barn kunne ta den store klassereisen.

Fra Fredriks Mellems blogg

Biblioteket må i større grad bli et slags festivalsted

Hjelp hva nu … ?

– Vi vet at de som ikke leser godt nok, får ganske store problemer i arbeidslivet, sa kulturminister Anniken Huitfeldt fra Jessheim da hun åpnet «Leseåret 2010». – Biblioteket må i større grad bli et slags festivalsted. I Drammen har de motorsykkelutstilling på biblioteket, og i Asker er det en egen mannekrok, sa kulturministeren.

– Mange voksne leser ikke godt nok, og forteller det ikke til så veldig mange, fortsatte ministeren. Nå oppfordrer hun de lesesvake til å låne lettleste bøker på biblioteket og søke hjelp for sine vansker. les mer

Vil ha kulere skole

Oj … nu kommer kunnskapsskille for fullt … de som behersker digitale medier og de som ikke …

Fra Aftenposten

Blogging, moderne musikk, Twitter og Facebook inn i timene. Mer valgfag, og mer praksis. Kristin Halvorsen vil gjøre ungdomsskolen mer relevant for ungdom. 

Ved å ta i bruk ungdommens arenaer i skoletiden håper kunnskapsministeren å sørge for at færre faller fra i videregående skole. I dag legger hun frem Regjeringens tiltakspakke for ungdomsskolen. Kristin Halvorsen mener nemlig at ungdomsskolen er nøkkelen til å hindre frafall i videregående.

I dag fullfører kun 70 prosent av elevene videregående opplæring. Samtidig viser tall at en av fire som kun har fullført ungdomsskolen havner på uføretrygd.

–Det er en systematisk sammenheng mellom dårlige fagkunnskaper fra ungdomsskolen og fravær og frafall i videregående skole. Når vi vet at dét igjen fører til at mange senere faller ut av arbeidslivet, så er det ekstremt viktig å sette inn støtet tidlig.

Sosiale medier

For å gjøre ungdomsskoleelevene mer motivert til å lære fag, vil Halvorsen ha inn mer praktisk opplæring, blant annet ved å utvide ordningen med arbeidslivsfag, og ved å åpne for forsøk med valgfag.

–Det er et rop etter mer praktisk opplæring i ungdomsskolen. Det hører jeg fra lærere, elever og foreldre.

Manglede helhetlig lesepolitikk forsetter .. !

Så bra at man ikke setter lesepolitikken i Norge i sammenheng! Jeg er imponert inte mindre …

6 feb åpnet det Oslo-baserte Leseåret 2010 på Samefolketsdag … uten at man fikk noe mer ut av det enn en bokfest på City.  Fra Abm sider: “Programmet for opninga er nå klart. Kulturministeren og ei rekke forfattarar og artistar deltek, og publikum får 1000 gratis bøker.”  Og vips var kunnskapsministeren borte fra åpningen …..

Tekstforståelse er vanskelig,

Rundt 30 prosent av befolkningen har ikke tilstrekkelige leseferdigheter til å kunne fungere tilfredsstillende i forhold til kravene i arbeidsliv og samfunnsliv.

Kanskje derfor Nrk samme dag uten å nevne Leseåret 2010 kommer  med en pressemelding fra NTB som er en samrøre av informasjon, mesteparten fra 2009  ….   “Vil øke innsatsen for samisk språk.  Lørdag markeres samefolkets dag, og i den anledning varsler regjeringen økt innsats for samisk språk. En handlingsplan kommer i løpet av våren. Jeg er opptatt av at samisk språk skal være levende og i aktiv bruk sier sameminister Dag Terje Andersen i en pressemelding.

Den statlige politikken er klar, men kanskje ikke vi er klar for utøvelse av politikken …

I St.meld. nr. 35 (2007-2008) ”Mål og meining” står det at ”I dag skortar det difor neppe på prosjekt og kampanjar av ulike slag på dette området. Utfordringa er å utnytta og samordna den kompetansen og dei røynslene som finst, slik at prosjekta blir vidareutvikla og kvaliteten på formidlingsproduksjonane aukar.” Gjennom å arrangere et  nasjonalt Leseår med hjelp av statlig koordinering og samarbeid av eksisterende tiltak og ordninger på tvers av ulike fagfelt vil man klare å imøte komme stortingsmeldingen som har som formål at ”språkpolitikken må difor vera å sikra det norske språkets posisjon som eit fullverdig, samfunnsberande språk i Noreg”.  For å nå denne målsettningen er det en forutsettning at lesekompetansen økes til hele befolkningen.

Åpner for ubemannede bibliotek

 Både Sverige og Danmark har ubemannede bibliotek som er åpne langt utover kvelden. Nå kan de komme også i Norge.  ABM-utvikling, Statens senter for arkiv, bibliotek og museer, mener at ubemannede bibliotek er en av de tingene som må prøves ut for å gjøre bibliotekene mer tilgjengelige.

I Danmark er over 20 bibliotekfilialer åpne utover kvelden uten at det er personale til stede. I Sverige er ordningen prøvd ut som et pilotprosjekt i Veberöd, et mindre sted øst for Lund. Her er det installert automatisk identifisering ved inngangen, der lånerne blir registrert med magnetstripen på lånekortet og en pinkode, eller med fingeravtrykkleser og pinkode.

Biblioteket i Veberöd holder nå åpent fra klokken 10 til 22, også i helgene. Det er personale til stede fram til klokken 17, enkelte kvelder til klokken 19, men med lengre ubemannede perioder i helgene. Det er bare personer over 18 år som har adgang til biblioteket i den ubemannede perioden.

– Vi har svært lite tyveri. Jeg tror ikke det kommer til …. les mer :

Et leseår det bør gnistre av

Fra Aftenposten:

 

START. Ambisjonene er store, men ressursene små for det nasjonale leseåret. I dag går startskuddet. VI HAR gjort unna oppstarten av det året som Kulturdepartementet har pekt ut til nasjonalt leseår. Kanskje Knausgaard-debatten er regissert av slue kulturbyråkrater som vil ha bøker høyere på dagsorden? Eller er det slik at Apples lansering av iPad er koordinert med Nasjonalt leseår 2010 for å få fart på skjermbasert lesing i sofakroken?

Tilfeldig? Neppe! Eller kanskje litt ¿, og antagelig langt unna nedslagsfeltet for den nasjonale satsingen på lesing. Den handler om en drøy håndfull ferske millioner kroner som legges i potten for å fremme leseferdigheter og leselyst. Og det hele er starten på en fireårig satsing som bærer frem mot statens 200-årsjubileum i 2014

Ungdomsbog er en barsk lille fuldtræffer

Debutroman om omsorgssvigtede børn låner fra roadmovien og Brødrene Løvehjerte. 

Der er ingen kære mor i Jesper Nicolaj Christiansens debutroman, ’Soldater græder ikke’. Historien om 11-årige Elektra er lige så barsk og ubarmhjertig som den virkelighed, vi kender fra tøndersagen, pigerne fra Taarnby og mishandlingssagen fra Mou.

Vi snakker omsorgssvigt i sværvægtsklasse. Og som læser er man ramt fra første side, hvor Elektra, dresset op i hvide laksko, denimnederdel og lyserød bluse med hestemotiv, er på vej hjem, fordi et eller andet ’pikfjæs’ på kommunen har bestemt, at hendes mor igen er »egnet« som forælder. les mer:

Danskerne må vente lenge på e-bøker

Fra Dagbladet Information.

Vi kommer til at vente flere år endnu på et dansk udvalg af e-bøger. En forsigtig bogbranche og teknisk umodenhed er de primære årsager til, at litteraturens nye format ikke udbredes i Danmark foreløbig

Den dag, hvor vi pakker vores feriebagage og tager 20 danske romaner med under armen uden at lide fysisk overlast, ligger sandsynligvis flere år ude i fremtiden. Allerede nu er det muligt at bære masser af bøger i en hånd, men kun engelske, tyske og franske.

Det handler om e-bøger, bøger i elektronisk format, som kan downloades fra internettet og læses på pc’en, telefonen eller e-bogslæseren, litteraturens svar på MP3-afspilleren, der siden efteråret i begrænset udvalg har kunnet købes i Danmark.

Med e-bogslæseren kan man downloade bøger og være i gang med at læse dem et minut efter at have valgt dem i netboghandlen.

Som vi kender det fra musikmarkedet, er der penge at spare på at vælge en elektronisk vare frem for en fysisk. I netboghandlen Amazon.-com koster en e-bog typisk tre fjerdedele af en papirbog, og så sparer man porto-omkostninger.

Doktor i barnelitteratur

Fra Forskning.no

22. januar arrangerte Norsk barnebokinstitutt Doktorenes dag for andre år på rad. Arrangementet erstatter det tidligere Forskning pågår! Barne- og ungdomslitteraturfeltet i Norge har nemlig de to siste årene fått fire nye doktorer, og et smalt forskningsfelt er i ferd med å markere seg. Det livnar i lundar med andre ord.

Ethvert forskningsfelt vil hevde sin rett til eksistens. I Sverige, som også har vært representert på våre arrangementer, er det allerede en rekke doktorer, i Danmark likeså. I resten av Europa og andre deler av verden er barne- og ungdomslitteratur allerede et god etablert forskningsfelt med årlige konferanser og ulike forskningstidsskrift. Men hvorfor er forskningen viktig?

Satser mer på Leseåret

Fra Dagsavisen

I dag åpner kulturminister Anniken Huitfeldt Leseåret 2010. Hun har med seg 8 ferske millioner og flere nye samarbeidspartnere.  Fra før er det kjent at ABM-utvikling får 6 millioner kroner til kulturminister Anniken Huitfeldts satsing på å nå voksne med svake leseevner i Leseåret 2010. Nå gir hun også 5 millioner til partene i arbeidslivet (LO, NHO, HSH og NAV), samt en million hver til Leser søker bok, Norsk Forfattersentrum og Foreningen !les.

– Målsettingen er å skape større aksept for voksne uten leseferdigheter, øke kompetansen på tilpasset litteratur hos bibliotekene og å senke terskelen for å få folk til å besøke biblioteket. Det skal ikke være en skam å be om en lettlest bok, sier Huitfeldt.

Hun påpeker at en tredel av befolkningen mellom 16 og 75 år ikke leser godt nok til å få tilstrekkelig forståelse av en tekst og at 8,5 prosent ikke får med seg innholdet selv i enkle tekster, som en bruksanvisning. I tillegg er det liten åpenhet rundt lesevansker.

Leseåret åpnes 6 feb 2010 … samme dag som

fra bloggen til Maren Kolle Riis Redaktør Bokklubben Barn og Ungdom

“6.februar er det 25 år siden Inger Hagerup døde, og det er rart at det er 60 år siden Så rart kom ut! Denne barnevers-samlingen kjennes nemlig like frisk og fantastifull ut i dag som den gjorde da den kom ut. Og illustrasjonene til Paul René Gauguin er så flotte, de brente fargene skapte en ekstra dimensjon til diktene. 

Anmeldere og lesere var begeistret og med ytterligere to samlinger skapte Inger Hagerup et gjennombrudd for et nytt formspråk i barnelitteraturen. 1961 kom Lille Persille, som gav forfatteren Kirke- og undervisningsdepartementets barnebokpris.

Mauren

  Liten?
  Jeg?
  Langtifra.
  Jeg er akkurat stor nok.
  Fyller meg selv helt
  på langs og på tvers
  fra øverst til nederst.
  Er du større enn deg selv kanskje?

 

De mest solgte barne- og ungdomsbøkene i jan

Hittil i år er det Brageprisvinneren Maria Parr sin bok ‘Tonje Glimmerdal’ som er øverst på listen over de mest solgte norske skjønnlitterære bøkene for barn og ungdom.

1	Maria Parr	Tonje Glimmerdal	Samlaget
2	Bjørn Sortland	Bergen-mysteriet	Aschehoug
3	Øivind Berg	Helten Gunnar	Pantagruel
4	Ruben Eliassen	Phenomena:bok 6:trollmannen	Gyldendal
5	Anne-Cath. Vestly	Lillebror og Knerten	Gyldendal
6	Lise Männikkö	Hemmelig agent 24	Pantagruel
7	Unni Lindell	Nifse Nella og syvstjernen	Piratforlaget
8	Unni Lindell	Rødt for kjærlighet	Aschehoug
9	Berit Bertling	Milla og midnattsmysteriet	Aschehoug
10	Anne-Cath. Vestly	Trofaste Knerten	Gyldendal

 

Listen er basert på bøker utgitt i 2009 og 2010

Fylkesbiblioteket legges ned?

Fra Kanalen:

- Jeg ser for meg tre mulige alternativer i denne saken, sier leder for Kultur og identitet i Telemark, Tor Erik Baksås

• Punkt én er at man bestemmer seg for å legge ned Telemarksbiblioteket slik det ble gjort i Vestfold for en tid tilbake.
• Punkt to er å beholde biblioteket, men at det flyttes til en annen kommune.
• Det siste alternativet er at Nome får beholde og utvikle Fylkesbiblioteket, for øvrig en løsning mitt parti, inkludert meg selv, går for.

Selvsagt kan det komme opp flere alternativ, men det blir til syvende og sist administrasjonen som bestemmer akkurat det. Uansett vil en flytting av den fylkeskommunale institusjonen i Nome ikke skje over natten. Det vil bli høringsrunder i ulike fora, før fylkestinget får saken på bordet for å avgjøre Telemarksbibliotekets endelige skjebne.

Frykt for maktkonsentrasjon

Fra ABC Nyheter

Nasjonalbiblioteket ønsker hele det overordnede ansvaret for bibliotekutvikling i Norge. Bransjen advarer mot maktkonsentrasjon og rolleblanding. 

 Jeg er generelt skeptisk til en maktkonsentrasjon som dette kan bli, sier bibliotekdirektør Lisbeth Tangen ved NTNU.

I bibliotekmiljøet bygger det seg opp en debatt rundt et scenario der Nasjonalbiblioteket og nåværende leder der Vigdis Moe Skarstein får en rolle som en nærmest allmektig aktør på bibliotekfeltet i Norge.

 Delte meninger

Meningene i bibliotekmiljøet er delte i forhold til om dette vil være det beste for bransjen, og diskusjonen preges av at Nasjonalbiblioteket og Kulturdepartementet har ønsket å holde prosessen rundt en eventuell avgjørelse så lukket som mulig.

Kjører lukket prosess

Fra ABC nyheter:

Nasjonalbiblioteket kan komme til å overta hele det overordnede ansvaret på biblioteksfeltet i Norge, men verken de eller Kulturdepartementet vil snakke om det.

Tausheten gjelder ikke bare presse og publikum men også parter som vil bli berørt ved en eventuell omleggelse.

Behandlingen skjer uten at Kulturdepartementet har vært villig til å gi andre enn de tre hovedaktørene i saken innsyn i vurderingene som legges til grunn for en avgjørelse.

Nå føler andre berørte parter seg utestengt.

- Uforståelig

ABC Nyheter har vært i snakk med flere som både er kritiske til Nasjonalbiblioteket som en ny maktinstitusjon på bibliotekfeltet i Norge og til den lukkede behandlingen denne saken har fått.

- Dette syntes jeg er helt uforståelig. Det øker ikke troverdigheten når man så systematisk fra Nasjonalbiblioteket og Kulturdepartementets side legger lokk på dette. Jeg kan ikke skjønne hvorfor dette skal foregå i lukkede rom, sier biblioteksdirektør ved NTNU Lisbeth Tangen. Les mer:

Strid om Leseåret 2010

Fra Sandefjords Blad:

Tidligere i år sto det å lese om det nasjonale Leseåret, som innleder Leseløftet som skal vare fram til 2014. I avisene sto det at det var strid om organiseringen, noe som ikke overrasker. Kulturminister Anniken Huitfeldt har avslått å opprette et samordningsorgan som Norsk Bibliotekforening og LO har foreslått. Det står vel derfor og faller på de enkelte bibliotek og Den kulturelle skolesekken. Det store nasjonale løftet handler nok mest om festtaler og tomme løfter. Jeg tror på de lokale initiativene, men ikke på det nasjonale løftet.

PISA-undersøkelsene viser at norske skoleelever ikke leser så godt som de burde etter mange år på skole. Gutter kommer som regel dårligst ut, men etter at bøkene om Harry Potter ble lansert ble mange gutter bedre lesere. De som mente at disse bøkene ikke var litterært gode nok har nok sittet lenge med skjegget i postkassen, og ventet på en ny bestselger. Jeg tror ikke noe tilsvarende kommer igjen. Les mer: