Fra Bok og bibliotek
Norge kan du ikke fjernutdanne deg til bibliotekar. Men det kan du i Sverige. – Det ble redningen, forteller en norsk student. Er Høgskolen i Oslo i ferd med å sakke akterut? Av Ine Marit Torsvik Bertelsen og Gunhild Blindheim Bergo, Norsk bibliotekforening avd.Rogaland
«Min drøm om bibliotekarutdanning er i ferd med å gå i oppfyllelse takket være en svensk kollega som tipset meg om studiet i Borås. I skrivende stund er jeg halvveis, 60 studiepoeng oppnådd, 60 igjen. Hvis alt går etter planen, kan jeg om to år endelig rettmessig smykke meg med tittelen bibliotekar. For tre år siden trodde jeg ikke at dette var mulig, nå er jeg i ferd med å få det til takket være litt svensk drahjelp» sier Gunhild Blindheim Bergo, ansatt som skolebibliotekar ved Randaberg videregående skole.
Det stemmer: Bibliotekarutdanningen i Oslo har ”bare” tre fjernstudier i grunnutdanning: Årsstudiet i Bibliotek- og informasjonsvitenskap (60 studiepoeng), innføringskurset Bibliotekkunnskap (20 stp.) og et studietilbud for biblioteksjefer ”ansatt på dispensasjon”. Når det gjelder videreutdanning har vi organisert mange av modulene i masterstudiet slik at undervisningen er samlingsbasert, men med arbeidsoppgaver og kontakt studenter/lærere resten av semesteret. Alle disse studiene er populære, og vi ser klart behovet for å styrke og utvide tilbudene.
Hvorfor har vi ikke gjort mer – og hvorfor kan man ikke bli gryteferdig bibliotekar ”på distans” også ved Høgskolen i Oslo?
For det første: Dobbeltkjøring med fjern- og stasjonær undervisning svært ressurskrevende. Undervisning er ikke noe man ”bare kan legge ut”; det skal også ”gå inn” og tilpasses en aktiv læringsprosess.
For det andre: Sverige er faktisk et meget velstående land. Staten betaler ikke bare for undervisning, men også for fergebilletter langs riksveiene. Staten er også ekstra rundhåndet med å finansiere fjernstudier ved skoler som sliter med lave søkertall.
For det tredje: Det er behov for et kompetanseløft også i norske bibliotek – og det bør bli mer og god fjernundervisning på alle nivåer. Vi lager gjerne mer, men da må bibliotekarene ikke klage på at vi er ”digitale sinker”; rett adresse er de politikere som prioriterer i fattige Norge.
Øivind Frisvold HiO/JBI