“Marias dukke” – børnelitterære kliché ?

Bildebok skaper «debatt» i Danmark.  Fra forfatterens egen blogg:

Min nye bog “Marias dukke” anmeldt i dag i Information af Line Beck Rasmussen. Det er en kort men positiv anmeldelse, og anmelderen finder, at bogen er “svær at ryste af sig”. Det tager jeg som en anbefaling. Line Beck Rasmussen skriver desuden: “Bogen er et meget fint og rørende eksempel på en bog, der hurtigt kunne blive til den børnelitterære kliché: den pædagogiske didaktiske ‘sådan lever børn i andre steder i verden’ – bog”. Det er en meget interessant observation, og en jeg tit hører i forbindelse med mine bøger. Nemlig at vedkommende siger: Er du klar over, at dine bøger kunne blive udråbt til at være for “pædagogiske”.

Fra Politiken: Maria bor i en papkasse tæt ved jernbanen

Maria bor i en papkasse Den ‘nye’ Morten Dürr fortæller om pigen Maria fra et ikke nærmere angivet fattigt land. Maria bor i en papkasse tæt ved jernbanen, og hun samler skrald sammen med sin bror, der fortæller historien om ‘Marias dukke’. Bogen er mesterligt illustreret af Lars Gabel. Morten Dürr har lavet flere billedbøger med lyst indhold. Det gælder ikke for denne.

Børnene skal aflevere alt, hvad de finder, til nogle skumle voksne. De skal også passe på, at de ikke bliver bidt af rotterne. Da Maria finder en fin dukke, beholder hun den, men hun kan ikke lyve, da manden med de gule solbriller spørger, om de gemmer noget. Børn er der nok af! Så de to bliver sparket ud af papkassen.

Advertisements

Leseåret i England … Tell Me a Story

The National Literacy Trust has just launched a new campaign – Tell Me a Story.

Did your parents read with you when you were growing up? Sharing stories and reading together as a family are vital to the development of a child’s literacy skills. Our research reveals that children who are encouraged to read by their parents are more likely to have above average reading levels. Without adequate literacy skills a child is less become a happy and confident young person.

interaktiv nettavistegneserie

WOW i like …. fra Berlingske Tidende

 ANIMATION AFGANG 2010.  Fire danske animationsfilm på hver syv minutter plus en interaktiv tegneserie.

Nøj! Wow! Hold da op! Øjnene spiler sig op til dobbelt størrelse, og underkæben falder ned på brystet med et klask. Så imponeret, benovet og begejstret bliver man ved mødet med en håndfuld værker, der med et langt og besværligt ord hedder animationsafgangsfilm, men som selv hverken er lange eller besværlige. De er derimod lysende eksempler på, at de unge menensker, der nu er uddannet på Den Danske Filmskoles afdeling for animationsfilm – der nogenlunde svarer til det, som man i gamle dage kaldte tegnefilm og dukkefilm – er helt usædvanligt dygtige og talentfulde.

Lad os først fortælle, at en af de fem nye filmskabere har gjort noget, som aldrig er forsøgt før. I stedet for at lave en film som sin afgangsopgave har Søren Fruergaard skabt noget så avanceret som en interaktiv netavistegneserie, hvor læserne er med til at styre begivenhederenes forløb ved at klikke udvalgte steder på de tre daglige paneler. Endnu er den enestående serie ikke taget i brug, men man kan snuse til den på www.klikifamilien.dk.

Toms tale på fylkestinget i Haugesund …

På tirsdag var jeg på fylkestinget i Haugesund og overhørte talen (skrevet av undertegnede),  til Tom Tvedt som er Fylkesordfører i Rogaland. Det må jo bare være den kuleste fylkesordføreren  i hele Noregs land.

Den startet slik:

«Og forresten», sa hun og strålte opp med hele det fregnede ansiktet sitt, «forresten skal jeg si dere at i ”Rogaland fylkeskommune” er det ikke et menneske som snakker sant. De bare lyver hele dagen. Begynner klokken sju om morgenen og holder på til kvelds. Så hvis jeg skrøner litt av og til, så kommer det bare av at jeg har vært for lenge i fylkeskommunen. Vi kan vel være venner for det?»  …..    

Hva skulle vi gjort uten Pippi?

Ung, fremadstormende belgisk tegneserieskaper

Brecht Evens vant nylig  Willy Vandersteenprijs. med boken «Ergens waar je niet wil zijn».

«Drifting in and out of conversations, a swirl of people and lights, a never ending row of drinks and friends sliding in and out of focus. Parties. Underlying tensions and relationships. The ‘spotlight people’, the back-against-the-wall’-people, the ‘I need more booze’-people, the ‘naturally exuberant’-people and the introvert people. Thank you Brecht Evens for making it easy to watch the world go by»

Tegneserien døde, men gjenoppstår nu som kunst

Fra Kristeligt Dagblad

Tegneserien er tilbage i forvandlet form som nicheprodukt for feinschmeckere i stedet for børneunderholdning. Det viste tegneseriefestival i weekenden.

«I løbet af 1990’erne døde tegneserien.» Ordene tilhører forfatter og tegneserieanmelder på Information Benni Bødker, og de faldt under en paneldiskussion i weekenden på tegneseriefestivalen komiks.dk i København. Her trak store navne inden for tegneseriebranchen hundredvis af besøgende til. Der var selvfølgelig børn og unge klædt ud som superhelte, men de udgjorde et fåtal. For tegneserien har fundet et nyt, smallere og mere modent publikum. Tag et kig på de tegneserier, der udgives i dag, og forklaringen ligger lige for: Stregen i dagens tegneserier er vild, farvelægningen kan næsten virke tredimensionel, og genrerne overrasker: fra indadvendte historier om at vokse op i krigshærgede lande til klassisk journalistisk reportage i tegnet form over teenageangst til poesi. Et udvalg af de nye serier kan ses på kristeligt-dagblad.dk den næste uge, så få selv syn for sagen og se: Tegneserien er blevet voksen.

WOW i just Love this book …

There is a wonder and magic to childhood. We don’t realize it at the time, of course . . . yet the adults in our lives do. They encourage us to see things in the stars, to find joy in colors and laughter as we play.  But what happens when that special someone who encourages such wonder and magic is no longer around? We can hide, we can place our heart in a bottle and grow up . . . or we can find another special someone who understands the magic. And we can encourage them to see things in the stars, find joy among colors and laughter as they play.’  A book by Oliver Jeffers

Analyseverktøyet som løser kulturens utfordringer …. ?

Så enkelt kan det være, en nettside og vips så er du kulturekspert. Konseptet «Culture Score Card» lanseres av selveste Kulturministeren på onsdag den 9 juni.

Hvordan kvalitetssikre kultur- og kulturnæringsprosjekter? Analyseverktøyet Culture Score Card (CSC) er et spennende verktøy, utviklet av en gruppe danske eksperter, og som i juni 2010 lanseres i en ny webbasert utgave, av Forum for Kultur og Næringsliv.

Verktøyet er passer for alle slags kulturprosjekter.

Temaer:

• Gjennomgang av verktøyet, inkludert prøvegjennomføringer på konkrete eksempler fra deltakerne.
• Med utgangspunkt i eksemplene, relaterer vi verktøyet til deltakernes hverdag, og diskuterer muligheter og begrensinger ved bruk av CSC.

Målgruppe: Kulturinstitusjoner, kulturprosjekter, kulturnæringer, samarbeidsprosjekter kultur-næringsliv.

Jeg undrer meg en smule om de ulike kulturinstitusjonene kommer på rekke å rad eller?

Ubegripelig å gi støtte til serien «Fortellingen om»

Fra Barnebokkritikk.no

Takk til lederen for Leser søker bok, Anne Marit Godal, for å ta debatten om hva Leser søker bok bør bruke pengene sine på. Hun spør hva jeg synes om at de gir støtte til ”Fortellingen om”-serien fra Kagge forlag. Jeg synes det er ubegripelig. Penger jeg trodde var beregna på utgivelser som unge med lesevansker ellers må klare seg uten, blir brukt på bestselgere.

Leser søker bok har gitt 15 000 kroner i utgivingsstøtte til hver av disse titlene:
Fortellingen om Brann av Eduardo ”Doddo” Andersen
Fortellingen om Vålerenga av Arild Rønsen
Fortellingen om Liverpool av John Arne Riise og Lars Lenth
Fortellingen om Aung San Suu Kyi av Kjell Magne Bondevik

Støtte fra Leser søker bok fins i to former. Mens utviklingsstøtte går til forfatter og illustratør, går utgivingsstøtte til forlaget. I dette tilfellet har Godal & co altså valgt å gi 60 000 offentlige kroner direkte til forlaget, der dyslektikeren Erling Kagge har aksjemajoritet.

Bokhandlerforeningen kan fortelle at seks av de ti mest solgte sakprosabøkene for barn i 2009 tilhørte ”Fortellingen om”-serien. Fortellingen om Liverpool nådde andreplass, og jeg tviler sterkt på at suksessen skyldes tilrettelegginga for uvante lesere. Jeg går også ut fra at Godal & co har visst på forhånd at bøkene de støtta var potensielle bestselgere, og at bøkene ville blitt utgitt uansett. For å gni det inn: Etter forespørsel fra meg forsikrer Kagge forlag om at serien er kommet til på deres initiativ og at samtlige titler ville blitt utgitt uavhengig av støtta fra Leser søker bok.

LO-hjelp mot lesevansker

Fra HK-Nytt

Voksne med dårlige leseferdigheter har tolv ganger større risiko for å falle utenfor arbeidslivet enn dem med normale ferdigheter. Det er grunnen til at LO nå tar initiativet til Leseåret 2010. – LO-kongressen fulgte opp initiativet fra Fagforbundet og ser på prosjektet som en del av livslang læring, sier LO-sekretær Tor-Arne solbakken til tidsskriftet Arbeidsmiljø. – Nærmere 8,5 prosent av Norges befolkning har problemer med å få med seg innholdet i en vanlig tekst, konstaterer solbakken, som håper at Leseåret 2010 kan bidra til bedre leseferdighetene.

Nøyaktig hva som kommer av tiltak er ikke ennå bestemt, men det går mot blant annet opprettelse av arbeidsplassbibliotek og forfat-terbesøk på arbeidsplassene. – det er en selvfølge at de tillitsvalgte tar del i prosjektet. Politisk er prosjektet knyttet opp mot arbeidet med inkluderende arbeidsliv. derfor er det heller ikke unaturlig at verneombudene blir med, mener Tor-Arne solbakken. Også arbeidsgiversiden deltar i prosjektet fra sentralt hold, blant andre ved NHO. – derfor venter vi ingen problemer med å etablere dette ute på arbeidsplassene, sier solbakken. Også Handel og Kontor er med i prosjektet Leseåret 2010.

Markerer leseåret

Fra Vesterålen:

Nordland fylkesbibliotek følger opp regjeringens store satsing på Leseåret og markerer dette ved å overrekke en verdifull bokgave til samtlige av de fem bokbussene i fylket.  Dette skjer på Fauske 3. juni på den årlige samlingen for bibliotekansatte i Nordland. Hit kommer også den Lulesamiske bokbussen fra Tysfjord, Bokbussen i Gildeskål og Meløy, samt bokbussen i fra Rana.

– Å markere Leseåret i bibliotekene og bokbussene, er et flott tiltak for å øke bevisstheten om verdien av det å kunne lese, sier fylkesråd for Kultur og miljø, Marit Tennfjord.