Jeg husker da jeg som ung lese bøkene til Frame, innholdet preger meg enda på ulike vis. men jeg kom til å undre meg over denne anmeldelsen jeg leste: » Frames livshistorie er ekstraordinær – så ekstraordinær at den overskrider hva vi ville ha trodd på i en roman»  Er det en utfordring for litteraturen at vi har for lite innsikt i livserfaringer til andre når vi skal bedømme litteratur?

Bøkene til Frame blir nu utgitt på Forlaget Oktober. Romanen «Mot en ny sommer», som ble skrevet i 1963 da Frame bodde i London,  som hun ikke ønsket å offentliggjøre mens hun levde, fordi den var for personlig.

Eller er det heller slik at vi mangler ord eller kunnskap om litteraturen?

«Kjære leser, denne boken handler altså om meg selv, og det er ingen grunn til at du skal kaste bort tiden på et så lettsindig og intetsigende emne. Derfor farvel!» Skrev Montaigne i 1580.

Arne Melberg, professor i litteraturvitenskap, har skrevet en kronikk i Aftenposten om å sette litteraturen i perspektiv. «Den akademiske kritikken vet ikke hva den skal mene hverken om Karl Ove Knausgård eller mye annet i dagens litteratur. men det er på det rene at «Knausgård bekrefter snarere en tendens: I dag handler nesten alle bøker om forfatteren selv.»