Tårene renner … endelig har litteraturen, den høgverdig litteratur fått innpass i livet mitt igjen … noe som har fått meg til å reflekter over mangt.

Hva er performance … ? og hvordan bruker man «ordet» som kunstinstallasjon?

Denne kunstformen var for 2 år siden ukjent for meg. Jeg utviklet et kunstprosjekt, et prosjekt som var provoserende, synlig, kritiserende og ikke minst utfordrende …  men ikke for andre enn omgivelsene .. Det var ikke håndgripelig for noen…

Jeg leser Min kamp og er fasinert, hvorfor, jo kanskje fordi «Det er ikke som «ren» litteratur, men som performativt og pågående kunstverk at «Min kamp» får luft under vingene. » fordi det er så gjenkjennende

 Hva var målsettingen med prosjektet?

 Jeg hadde min agenda, jeg ville synliggjøre noe … om jeg lykkes vel …  Ørstavik sa  «Da trodde jeg – kanskje naivt – at om de rette ordene bare ble sagt, så ville de virke. Den troen har jeg ikke lenger. Nå vet jeg bare hvordan ordene virket i meg, akkurat der og da. Så er det helt åpent i den andre enden. Åpent for bevegelse. En tekst man først ikke liker, kan bli et rom man kan hvile i tre år senere. Et så bevegelig sannhetsbegrep krever tillit»