Det smerter mitt hjerte at vi nu i biblioteksektoren bruker tid på uvesentligheter. Hvem bryr seg om hovedansvaret for utvikling av nasjonale føring på biblioteksfeltet ligger hos Nasjonalbiblioteket eller ABM-utvikling, få dessverre.

Men denne «kampen» overskygger bibliotekspolitikken og biblioteksutviklingen for sektoren. Når vi endelig har fått en st.melding som kunne gitt oss et løft,  velger man å fokusere på en maktkamp mellom sentrale aktører. Og til alt overmål velger styre i ABm-utvikling å trekke seg. Var dette klokt?

Neppe, nu se vi en begynnende drakamp og hadde det ikke være en fordel for ABM-utvikling å ha et styre å støtte seg på. Eller var det slik at også ABM-utvikling egentlig ønsket  en lukket prosess for det videre arbeidet?

Hva utfallet av denne konstruerte kampen blir er meget uvisst, og uvesentlig egentlig for de fleste, men vinner er den som har flest kontakter i det politiske miljøet … da handler det ikke lenger om å styrke biblioteket, men å styrke og utnytte politiske nettverk ….