bok

Nyter forsatt stillheten, forsetter lesingen med «Tåke» av Miguel de Unamuno

«Hovedpersonen i romanen går i selvmordstanker, men da han reiser til Salamanca for å oppsøke sin skaper, forfatteren Unamuno og be om råd, svarer Unamuno med å ta livet av han. Romanen er en metaroman, og grunntanken er at mennesket, stilt overfor skapelsens ufølsomme gud har plikt til å gjøre opprør mot sin skjebne, et opprør som er dømt til å mislykkes, men allikevel er avgjørende for den menneskelige verdighet».

Miguel de Unamuno (1864–1936), spansk forfattar, filolog, filosof, familiemann og ei ustoppeleg kritisk røyst i spansk samfunnsdebatt. Den eksistensielle uroa hans nedfelte seg i alle sjangrar, medan samfunnsengasjementet òg kom til uttrykk gjennom virket som rek- tor ved universitetet i Salamanca. Han oppfatta både Kierkegaard og Ibsen som sjelefrendar og lærde seg dansk for å lesa dei i original.

“Metafiction is a term given to fictional writing which self-consciously and systematically draws attention to its status as an artefact in order to pose questions about the relationship between fiction and reality. In providing critique of their methods of construction, such writings not only examine the fundamental structures of narrative fiction, they also explore the possible fictionality of the world outside the literary fictional text. […] [metafictional writers] explore a theory of fiction through the practice of writing fiction.

Anbeales, ikke tvil om det