I romjulen har jeg vært på kino og sett filmen «Amour» og «Paradis: Tro», vil anbefale begge filmene som har mye til felles.

Nettavisen skriver følgende:

Samme dag som Michael Hanekes «Amour» slippes også Ulrich Seidls «Paradis: Tro» på norske kinoer – to filmer med mer til felles enn regissørens nasjonalitet (og norsk premieredato).

For selv om Seidl («Hundedager», «Animal Love») arbeider med et noe mer tablåaktig filmspråk enn Haneke, deler de to østerrikerne flere stilistiske preferanser (som relativt statisk kamera, tilbakeholdenhet med nærbilder og fravær av annen musikk enn den som eventuelt er naturlig forankret i scenenes innhold), i tillegg til at de gjerne lager filmer som ikke stiller menneskene som skildres i noe spesielt positivt lys. Eller menneskeheten generelt, i grunn.