Stikkord

Jeg leser artikkelen «Digitale barn – kva står på spel?» av INGEBORG MJØR, FØRSTE-AMANUENSIS I NORSK, HØGSKOLEN I BERGEN. og lurer på hvorfor hun formidler et foreldet syn på lesing og ikke minst strør om seg med mytebelagte formuleringer? Hele artikkelen er slik jeg ser det basert på synsing og det vil jeg mene at  barnelitteraturen ikke er tjent med.

Etter å ha lest artikkelen blir jeg sittende igjen med følgende spørsmål: – Har hun noen gang vært i en barnehage? Vet hun hva det vil si å lese?

Følgende utsang er hentet fra hennes artikkel:

Vi treng forsking på korleis barn brukar språk i digitale praksisar, og til det motsette er bevist, trur eg barn er meir språkleg avanserte i andre situasjonar

Mykje speling går ut over det tolmodet ein treng for å bli ein god lesar

Plutseleg sit barna og spelar når Ipaden eigentleg skulle brukast pedagogisk.

Den beste språkstimuleringa finn vi i tradisjonell barnehagepedagogikk

Barnehagen må vera varsam med å svekka aktivitetar som krev aktivt og språkleg barn-vaksen-samvere

Parallelt med den digitale begeistringa tyder mykje dessverre på at lesing er nedprioritert i ein barnehage der barns interesser og frie val står sterkt.

(barn som ikkje går i barnehage er barn frå fattige familiar, ofte med minoritetsbakgrunn)

Eg vil hevda at det er viktigare at barnehagen tar ansvar for utjamning når det gjeld språkstimulering (og fysisk aktivitet) enn for digital kompetanse

I New York Times kunne vi i november 2011 lesa om småbarnsforeldre som sjølve var dedikerte eboklesara