Anmelder i Dagbladet går hardt ut … Vet ikke hvor kult jeg ville syntes det var hvis jeg skrev ungdomsbøker og leste følgende …

ANMELDELSE: Det er ikke ofte man støter på en ungdomsroman som både er godt skrevet, har en snedig moral og i tillegg et driv som gjør den umulig å legge fra seg …. men da igjen skriver jeg ikke bøker … Heldigvis …

Mens bokbloggere har et litt annet syn … Og etter denne nokså ensidige fortellingen kom en slutt som slo meg som fryktelig banal. For ikke å snakke om langt mer idealistisk enn realistisk. Selv om jeg kan gå med på at med enkelte, gigantiske konserner kan det gå fryktelig galt, så klarer jeg ikke gå med på hvor enkelt det går an å rette det opp igjen. Jeg skulle gjerne pekt på problemet, men da hadde jeg spoilet hele romanen for dere andre, så det lar jeg være. Men det ble en urealistisk avslutning på en roman som jeg allerede synes var litt for lang i forhold til det den fortalte …

Og fortsetter med og skrive …

Uansett: Dette er nok ikke den mursteinen jeg ville ha prioritert høyest, for å si det sånn. Den er ensidig og idealistisk, og sliter med å holde spenningen oppe, til tross for at den glimter til litt her og litt der. Jeg føler meg ikke mer filosofisk beriket etter å ha lest den – snarere tvert i mot. Det er ikke avansert nok, ei heller er tankene som presenteres unike nok. Dessverre.