I pressen i dag kan man les om at «vi leser for dårlig»  Tallene er vi stekt uenige i. Lesesenteret sier: -300.000 nordmenn leser så dårlig at de har problemer med å fungere fullt ut i samfunnet. Leser søker bok sier: – Flesteparten av bøkene som kommer ut er i form eller språk mer eller mindre utilgjengelige for de som ikke er gode til å lese. Det gjelder mange: 30% av alle voksne.

Tallene er ikke så viktig vil jeg mene, det viktigste er å gjøre noe med det. Vi har i dag en lesepolitikk som kunne vært utnyttet bedre: –Leseløftet 2011 – lesepolitikk med hovedfokus på barn : – Endelig har man innsett gjennom forskning at lesing for de minste fra ca ettårsalderen er viktig. Kanskje det er grunnen til at man nå velger å fokusere på lesetrening i barnehagen som et prioritert satsingsområde.

En annen utfordring det har vært lite fokus på er det nye lesemønsteret som jeg skriver om i det siste nr av Bok og bibliotek som kommer snart. Det nye lesemønsteret er også nevnt og diskutert i St. meld 23: –

Nye formidlingskanalar vil etter kvart kunne føre til nye lesemønster og lesevanar også i Noreg, noko som kan verke inn både på bransjen og på biblioteka. Dei fleste vanlege bibliotekbrukarane i Noreg må enno besøkje biblioteket in persona for å låne bøker eller andre fysiske informasjonsberarar. I framtida kan ein tenkje seg løysingar der ein kan tinge alle typar dokument sjølv, og få dei leverte direkte heim til seg, uansett om det er fysiske eller elektroniske dokument, digitale lydfiler, filmar eller e-bøker. Per i dag er ikkje desse løysingane på plass.