Sitter & leser dagens Aftenbladet, hvor det er en artikkel om Rasmus Løland som var en barnebokforfatter fra 1800-tallet. Meget fasinerende, inte mindre. Man har fått Herborg Kråkevik til å  meina at de viktigste grunnene til å holde seg i livet er å lese bra bøker, gjerne en bok av ja Rasmus Løland.

Jeg blir mektig imponert av sangere som mener meget om mangt slik helt uten å ha satt seg inn i hva man mener noe om. Fasinerende. I avisen kam man lese at » ho kjenner ikkje Lølands tekstar frå eigen barndom, og kan heller ikkje skryta av å lesa Løland kvar kveld for sine barn» man å oppfordre alle andre til å lese Løland det kan hun!

Så da har avisen  synliggjort et av de store problemene i barnelitteraturen, ingen leser den, alle mener noe om det . Man kan lese om man vil og kan Rasmus Løland som til tider er for oss voksne en meget direkte : «Kvifor er dei så svarte, heidningane? Kanskje vi må dengja og banka dei til dei blir kvite?»  i sin helhet på Nasjonalbibliotekets tjeneste  Bokhylla