Tanker og funderinger rundt mitt kulturpolitisk kunstprosjekt natta til 1 april: – 

Min verden stod på hode … over 420 mennesker var ventet til en relativt stor konferanse, media var blitt brukt på alle tenkelig måter, jeg hadde lovet min kjære litt kvalitetstid sammen og ikke minst jeg var blitt oversetter for et svensk medisinfirma som skulle ha sine tekster oversatt. Så kom det helt ut av det blå en e-post fra min redaktør som ville ha en artikkel, en artikkel der og da. En artikkel om barnelitteratur-politikk. Jeg var en smule opptatt av terapi og skatterett og fotballdrakter … ville Viking få en 3 drakt denne sesongen eller ville de droppe det? Mine tanker var alle andre steder enn innenfor dette litt snevre politiske-feltet .. men dog, er man skribent så er man.

Jeg satte meg ned seint den kvelden og skrev & skrev …. jeg var etter en lang diskusjon rundt tematikken Kanusgård undrende på hva vil skje hvis jeg nu i et fagblad skrev en fagtekst som så ut som om det er ekte vel vitende om at det jeg skrev er ren fantasi …

Jeg sendte teksten til min redaktør …. tenkte ikke så mye mer på den. Hadde så meget annet å tenke på … så kom det en forespørsel fra min redaktør om artikkelen jeg hadde skrevet, han ville utdype deler av den …. han av alle hadde gått fem på og trodde på det som var skrevet …. jeg tilba meg å skrive en ny artikkel, jeg ville jo ikke sette han i en posisjon som han ikke ønsket å være i. Men meget overraskende publiserte han artikkelen …

Dagene gikk, jeg fikk mindre å gjøre, jeg fikk tid til refleksjon …. tidsskriftet kom ut, jeg hørte ikke noe fra noen. enten er det ingen som leser dette tidsskriftet ellers så var min artikkel så intetsigende at folk ikke reagerte … ikke vet jeg.

Så brøt Hælvete løs … noen hadde sagt noe til de personene som var omtalt i artikkelen, jeg hadde ikke …. og vel ja den reaksjonen som kom var vel på sin plass ikke tvil om det. Man hadde ikke forståelse for «Knausgård-inspirerte» fagtekster …

Jeg vil forsette med mitt kulturpolitiske kunstprosjekt som jeg har drevet med i flere år. Prosjektet er av et slikt omfang at det nok en dag blir en doktoravhandling av det. Men det er langt fram … nu nyter jeg glade dager