Kultursjefen kom stormende inn på kontoret mitt med følgende informasjon som han hadde fått fra departementet.

 ”Gjennom fjorårets stortingsmelding om bibliotek (St.meld. nr. 23 (2008-2009)) vedtok Stortinget å markere året 2010 som et Nasjonalt Leseår. Meldingen ble fulgt opp i statsbudsjettet hvor vi kunne lese at ”I 2010 foreslår regjeringen en budsjettmessig oppfølging av bibliotekmeldingen. Dette omfatter midler til gjennomføring av et leseår i 2010 som start på et leseløft i perioden fram mot 2014” For leseløftet 2011 har man valgt ut bibliotek og lesestimuleringstiltak for barn som satsningsfelt.”

Informasjonsskrivet utdypet behovet for en ytterlig gjennomgang av rutinene vedrørende styrkingen av leseferdighetene for barn i barnehager gjennom økt bruk av kompetansen i folkebibliotekene.

Regional komité. På fylket ble det besluttet å sette ned en komité som skulle jobbe fram en modell eller en plan for hvordan vi i Litteraturfylket Rogaland skulle synliggjøre utfordringene i forholdt til folkebibliotekene og barnehagene. I komiteen var vi flere, blant annet en politiker fra Fremskrittspartiet som ikke hadde leste en barnebok siden han var ung og hadde heller ikke hatt behov for å lese noen barnebøker før han i kraft av sitt verv som politiker ble valg inn i komiteen; en kultursjef hvor hans erfaringer i all hovedsak var basert på lesing til egne barn som nå var voksne. Han hadde heller ingen erfaring med dagens teknologi utover det helt nødvendige. Og så var det meg da, som var oppnevnt som ekspert på fagområdet. Sammen skulle vi sette rammene for litteratursatsningen til barnehagebarn i Rogaland. Vi skulle få dem til å bli glad i bøker som politikeren uttrykte det.

For å kunne ha en felles plattform å diskutere ut fra leste vi alle rammeplanen for barnehagen og hengte oss opp i den utfordringen barnehagene står overfor ved å kunne ”skape et miljø hvor barn og voksne daglig opplever spenning og glede ved høytlesning, fortelling, sang og samtale, og være seg bevisst hvilke etiske, estestiske og kulturelle verdier som formidles”. Les resten i Bok og bibliotek