Tja hva skal man si …. fra dagens Vg ….  Erling Kagge vil hanke inn Emilie «Voe» Nereng (15) til å skrive bok.

Mens media presenterer oppkonstruerte nyheter om barnelitteraturen og roper på klassikerne går utviklingen videre på andre arenaer og kanskje vi om litt ikke har noe barnelitteratur å skrive om.

Morgendagens lesere er digitale innfødte, dagens trendsettere er på nett, bloggende og svært unge, ofte kalt rosabloggere. De mest leste rosabloggere er Therese,  Ida og Vou. De omtales ofte i media. Med opptil 70 000 besøkene pr dag er det ikke tvil om at rosabloggerne på sikt kan erstatte barnelitteraturen ….  

Fragmentert barnelitteraturfelt

Rosabloggernes formidlingsevne og ubegrensede selvtillitt overtar nu barnelitteraturfeltet fordi fagfeltet er blitt så fragmentert at maktforskyvningen er uunngåelig.  Barnelitteraturens utvikling slites mellom to ytterpunkter, hvor på den ene siden åndseliten har fremprovosert en utvikling av den elitistiske bildeboken hvor hovedvekten er å tilfredsstille kravene fra ”kunstnerne” og hvor målgruppen, nemlig barnet, er underordnet. Det andre ytterpunktet kommersialismen, hvor enkelte forlag velger å oversvømme markedet med masseprodusert ”kiosklitteratur” for barn, fremstår som en bevist forsøpling av kulturarven. Og midt mellom ytterpunktene finnes den ”grensesprengende litteraturen” som har uthulet barnelitteraturfeltet hvor forfattere bruker litteraturen som en terapeutisk søppelkasse kun for å tilfredsstille egne behov, noe som får produktet til å fremstå mer som et selvmotsigende selvutleveringsprosjekt for forfatteren enn som barnelitteratur.

Konsekvensen av fragmenteringen som har fremprovosert en klassedeling av barnebokfeltet fra elitismen og kommersialismen til ”selvrealiseringsprosjekene” er en medvirkende årsak til at den gode barnelitteraturen erstattes av blant annet rosabloggerne.

Barnebokforskningens manglende perspektiv

Det finnes mye forskning vedrørende barnebokfeltet. Men for meg fremstår forskningen som så detaljorientert, hvor kompliserte analyser av enkeltverk er sentrale, at helhetsperspektivene for barnelitteraturen blir borte. Fagfeltet barnelitteratur har aldri utviklet en egen forskningsteori og bygger derfor sine forskningsresultater på teorier fra andre forskningsteorier (i all hovedsak minoritets teorier).  Dette er uheldig av mange årsaker men viktigst er at barnebokens grunnleggende teoretiske fundamentet, forklaringsevne og egenart ikke eksisterer. Den sentrale utfordringen for barnelitteraturen har vært det skjeve maktforholdet mellom forfatter og leser. Boken vil alltid være på de voksnes premisser. Dette er nu i endring.    

Rosabloggerne erstatter den gode barneboken

Et resultat av fragmenteringen og det skjeve maktperspektivet gir en åpning for en maktforskyvning fra forfatterne til målgruppen, den unge, gjennom mediet blogg. De mest populære tenåringsbloggerne (ca 70 000 besøkende per dag), ofte kalt rosabloggere, har en stor tilhengerskare og sterk påvirkningskraft. En blogg i motsetning til boka er lett tilgjengelig, styrt av og ikke minst tilpasset målgruppen. Indoktrinering av Pippi Langstrømpe i generasjoner har nu endelig gitt definisjonsmakten til de unge. Så vi ikke den komme