Artikkel i Rogaland i Utvikling:

Barnelitteraturen står i fare for å bli overtatt av unge, pene jenter som blogger om sin hverdag. Barn vil heller lese de ulike bloggene som er lett tilgjengelig på nett, enn bøker som ofte er skrevet av forfattere som oppleves som urgamle og utdaterte av de unge. 

Bokmarkedet burde vært i kraftig endring for å imøtekomme den digitale revolusjon som er på trappene. Morgendagens lesere er digitale innfødte. Dagens trendsettere er på nett, bloggende og svært unge, ofte kalt rosabloggere. De mest leste rosabloggere omtales ofte i media, og har en enorm makt og påvirkning på de unge. Sveriges meget unge rosablogg-dronning med opptil 70 000 besøkene pr dag på sin blogg tjente sist år hele 5 millioner på sin bloggvirksomhet. Jeg vil mene at det kun er et tidspørsmål før barnelitteraturen erstattes helt av rosabloggere og dens like.

Det nye klasseskillet

Barnelitteraturen har mange utfordringer, få leser den nye, innovative og grensesprengende litteraturen. Folk flest leser klassikere for sine barn. Dette fenomenet ”den klassiske barnelitteratur” har en ødeleggende virkning for utviklingen av den nye, heller litt usynlig barnelitteraturen. 

I dag ser vi en utvikling som slites mellom to ytterpunkter, hvor på den ene siden åndseliten har fremprovosert en utvikling av den elitistiske bildeboken hvor hovedvekten er å tilfredsstille kravene fra ”kunstnerne” og hvor målgruppen, nemlig barnet, er underordnet. Det andre ytterpunktet kommersialismen, hvor enkelte forlag velger å oversvømme markedet med masseprodusert ”kiosklitteratur” for barn, fremstår som en bevisst forsøpling av kulturarven. Og midt mellom ytterpunktene finnes den ”grensesprengende litteraturen” som har uthulet barnelitteraturfeltet hvor forfattere bruker litteraturen som en terapeutisk søppelkasse kun for å tilfredsstille egne behov, noe som får produktet til å fremstå mer som et selvmotsigende selvutleveringsprosjekt for forfatteren enn som barnelitteratur. Som om ikke dette skulle være nok, så produserer nu forlag bildebøker som er beregnet på fattige barn, med enklere tekst og bilder slik at også de skal kunne forstå bøkenes verden.

Så mens den nye barnelitteraturen har mistet fotfeste hos målgruppen og foreldre/besteforeldre tviholder på klassikerne er det ikke annet å vente enn at vi nu opplever en blogg-revolusjon, hvor rosabloggernes formidlingsevne og ubegrensede selvtillitt er imponerende, blant den oppvoksende slekt.  

Les for meg Pappa!

Som en motvekt til denne utviklingen hvor jenter tar kontroll over barnelitteraturen har Foreningen !les utviklet et nasjonalt formidlingsprosjekt ”Les for meg Pappa” som er et leseløft for gutter og menn. Hovedmålsetningen med prosjektet er å oppnå leselyst hos barn generelt, og hos unge gutter spesielt, gjennom å bevisstgjøre, skolere og motivere menn (fedre) til å bli gode lesende rollemodeller. Målet er at mannen også for sin egen del skal få oppleve lesing som meningsfylt og lystbetont. På denne måten skal vi sikre en god plattform for utvikling av leselyst og –ferdigheter hos både far og barn. Fylkeskommune koordinerer arbeidet med prosjektet i fylke og har valgt ut to pilotkommuner, Vindfjord og Randaberg, hvor prosjektet skal integreres i allerede eksisterende lesetiltak.

Maktens Pluttifikasjon

Uansett hva jeg måtte mene om barnelitteraturen er du velkommen til Stavanger, til Maktens pluttifikasjon – Den Nordiske barne- og ungdomslitteraturkonferansen. Den største konferansen for barne- og ungdomslitteraturen i Norden som Rogaland fylkeskommune arrangerer.  Den 07-09-02.2011 i hele tre dager med et eldorado av debatter, dialoger, opplesninger, foredrag, workshops, konferansebibliotek, presentasjon av les for meg pappa og landskamp med deltakere fra i alle fall Norge, Sverige, Danmark, Belgia og Nederland. Målsetningen med konferansen er å synliggjøre alle sidene ved barnebokfeltet, og gi feltet et fortjent løft.  Velkommen alle og enhver, men spesielt til Pippi – hva skulle vi nu gjort uten henne?

“Og forresten”, sa hun og strålte opp med hele det fregnede ansiktet sitt, “forresten skal jeg si dere at i ”Maktens pluttifikasjon” er det ikke et menneske som snakker sant. De bare lyver hele dagen. Begynner klokken sju om morgenen og holder på til kvelds. Så hvis jeg skrøner litt av og til, så kommer det bare av at jeg har vært for lenge i ”Stavanger”. Vi kan vel være venner for det?”  (Fritt etter Pippi Langstrømpe)