I dag har jeg hatt gleden av å lese boken «kongen som gråt av glede» av Tora Marie Norberg. Jeg er bare så fan av denne serien. Jeg må si at jeg likte denne boken en smule bedre enn «Kongen som må ut å hente melk».

Bare beskrivelsen av en kunstner var nok til å løfte denne pekeboken over alle andre pekebøker. «kunstnere jobber best om natta, med alpelue og pensel drikkende vin med matpakke og hammer …. !»

Kanskje andre en Sonja får plass i neste pekebok, siden de så ofte blir omtalt av media mener jeg … f.eks i dag: – Ari Behn bør stramme seg opp og Blir ingen kontakt med de døde …  eller var det at de ikke Godtar at Märtha tar kontakt med døde  …. Å nei … der røk prinsessen, kanskje Bør gi opp prinsessetittelen  .. Oj en dramatisk endring … Märtha bør trekke seg fra arverekken … men så er Märtha: – Vi er veldig lei oss

det hadde vært noe til en pekebok det ….

Må bare minne om min favorittbok » Foten veit» også den om kongehuset.

Fra bloggen Bokmerker.org – Makabert makkverk
 

Barneboken Foten veit er bare steinrar. Jeg sier det som det er. Å vurdere denne boken etter vanlige kriterier, ville være å oppvurdere den. For her er det ikke snakk om god, kunstnerisk rarhet, som lærer leseren å tenke nytt. Nei, dette er en ekkel og påtrengende rarhet som gjør at jeg sitter igjen forvirret og sjokkert når jeg lukker boken. Dessuten er tegningene stygge.

Sitater fra boken:

Far min, kongen, hadde drive med noko han likte ….

Dei to skota samll tett …

Blodpølen var ikkje stor, men pappa levde ikkje lenger …

Mor (dronninga) låg på kne ute på terrassen …

Ho spydde …

Måkene kom flygande ..

De forsynte seg grådig av spyet hennar…

Hofflegen gav mor og meg piller …

Vikarlæraren bad om ein liten prat..

– Eg vil gi deg ein klem, sa han …

Eg (prinsessa) sparka han mellom beina …

I skrittet sparka eg han …

Vikarlæraren hadde omfamna ein elev mot hennar vilje, og misbrukt stillinga si …

Politisjefen grua seg til avhøret …  

 “Foten veit” er fortalt av ingen andre enn Marry Prinsesse av Europa