Barnelitteraturen, formidlingen av litteraturen og synligheten av den nye barnelitteraturen har endret seg mye de siste årene. Jeg ser en markant maktforskyvning på fagfeltet barnelitteratur og jobber med å kartlegge konsekvensene av de ulike endringsprosessene.

En ny trend er at barnelitteraturen omtales ofte i media, og da som regel kun den nye litteraturen. Dette er vel noe vi litteraturformidlere har drømt om i alle år. Dagbladet bruker i dag flere sider på barnelitteraturen på litteraturens egne premisser. Dette er veldig bra, ikke tvil om det. Det jeg lurer på er om dette har fått noen konsekvens for barnelitteraturen og formidlingen av den? Er det slik at vi ser et endret lesemønster hos barna?