I min kommende artikkel (publiserer på nett når den er tilgjennelig) kommer jeg med påstander om at «Bildebøker for den eksklusive mammaen … et statusprodukt kjøpt på gallerier og museum.  Klassesamfunnet tydeliggjøres ….» og utdyper dette. Utvikling innenfor bildebokfeltet er kommet lengre i enkelt land i Europa, enn det vi nødvendigvis ser i Norge. Men tendensene ser vi også her.  Bildeboken trenger et større publikum slik man oppnår ved å omtale den i blant annet Billedkunst., det fortjener den, 

Fra Billedkunt:  Bildeboka – eksperimentering, grublerier og debatt

Bildeboka er et format som gir andre muligheter enn galleriet. Billedkunst har snakket med kunstnere som benytter seg av dette.
For Øyvind Torseter som har jobbet som illustratør i ti år, er bildeboka både et privat galleri og en måte å stille ut på. Han kombinerer det å jobbe med illustrasjoner med egne kunstprosjekter. I det siste er det blitt mer og mer bokprosjekter.

– Jeg er først og fremst tegner, så derfor egner bøker seg. Det blir på en måte å stille ut på papir. Jeg liker det intime med boka, at du kan komme helt innpå tegningen.

– Hvordan skiller arbeidsmetoden ved å arbeide med bok fra andre prosjekter?
– Hver bok er unik og skaper en egen arbeidsprosess. Det tradisjonelle er at alt går gjennom forlaget. Jeg får en ferdig tekst fra redaktøren som jeg leser og finner ut om den passer for meg, så blir det gjerne et møte med forfatteren. Men det hender også at teksten er på skissestadiet og at det blir mer samarbeid underveis. Dette er ofte bra fordi tekst og bilder er avhengig av hverandre. Det blir en mer organisk prosess hvis forfatter og illustratør kan jobbe sammen med et prosjekt. Jeg tror det er blitt mer av dette i senere tid. At forlag kobler forfatter og illustratør sammen på et tidligere stadium.
– Bildebøker kan være helt tekstløse og sammenliknes med stumfilmen der det narrative ligger i det visuelle. I et samarbeid med forfatter Stein Erik Lunde utviklet og endret mye seg underveis. Forfatteren fjernet ting fra teksten, slik at det visuelle bar fortellingen i større grad. Det var et veldig fint samarbeid hvor vi endte opp med en bok vi bare kunne ha laget sammen, ikke hver for oss.