Vel, jeg har lenge snakket om et paradigmeskifte innenfor barne- og ungdomslitteraturen, men at vi har kommet til en grense, det har jeg liten tro på. Da vil jeg mene at det handler om andre ting enn barnelitteraturen, ikke en grense for barnelitteraturen, men kanskje et ønske om å stoppe utviklingen av dagens barnelitteratur? Det vi har sett de siste årene er at man kan tillate seg alt innenfor barnelitteraturen, det som er utfordrende er hva kommer nu, nu som vi står ved et veiskille?

Fra Barnboken – tidskrift för barnlitteraturforskning. 2010, nr 1

“Jeg skal i denne artikkelen diskutere en prinsipiell og teoretisk problemstilling som dreier seg om barnelitteraturens grense. Finnes det en grense for hva som er eller kan være barnelitteratur? Kan man si om en litterær sjanger at noe – av spesielle grunner – ligger utenfor sjangeren? Går det en grense for det barnelitterære feltet? Mens romanen benekter enhver grense, er min hypotese at det finnes – og må finnes – noe som ligger utenfor barnelitteraturen.”