Til kirkevergen i kommunen

Når min tid kommer, ber jeg om at min kropp legges på siden og ikke på rygg som det vanligste er. Det er slik jeg hviler og har sovet gjennom et langt liv, og jeg kan ikke tenke meg den evige søvn på andre måter enn denne. Skulle kisten være for lav, det kan tenkes, for hoftene mine er brede, ber jeg om å bli lagt flatt ned på maven med ansiktet mot bunnen og armene trukket opp slik at pannen hviler mot håndbakene. Hvis kisten er for smal for dette (når armene peker utover på denne måten, kan det jo hende), ber jeg om å bli brent.

Fra Morgenbladet