Fra dagens Morgenbladet:

«Hvorfor kulturminister Huitfeldt gjør dette mot barna hun skal være minister for, er uklart. Mener hun at de ikke fortjener bedre enn endimensjonal dyrking der mesteparten, ifølge henne selv, er skrevet i løpet av høstferien? Kanskje er Fortellingen om Gro Harlem Brundtland et symptom på Mandela-syndromet. Aldri smiler Jens Stoltenberg stoltere enn når han står foran en sal med AUF-ere med armen rundt Nelson Mandela. Og selvsagt trenger den ikke-revolusjonære arbeiderbevegelsen helter som viser at det finnes en mulighet for gode mennesker i verden slik den er. Men i bokform blir denne heltedyrkingen bare et skremmende, om enn ufrivillig, innlegg i debatten om hvordan en skal dekke politikken for voksne.

Trusselen hver gang en politiker må gå eller legge seg flat fordi hun har glemt å levere inn en byggesøknad, vært utro, brølt til ungdomspolitikere eller røykt hasj en gang på slutten av åttitallet er at hvis straffen for avvik er så streng, får vi til slutt politikere som er glatte, feilfrie, kjedelige og umulige å kjenne seg igjen i. I Fortellingen om Gro Harlem Brundtland er vi alt der. Resultatet er ikke flatterende – verken for den omtalte politikeren eller politikken.» Les mer