Leserinnlegg Aftenposten 17.09

av Gerd Kristiansen, LO Mette Henriksen Aas, Fagforbundet, Anne Hustad og Ine Bertelsen, Norsk Bibliotekforening

Et samlet Storting går inn for ”eit nasjonalt leseår i 2010 som start på eit nasjonalt leseløft i perioden 2010–2014, retta mot både barn, unge og vaksne”. Kultur- og kirkedepartementet og Kunnskapsdepartementet må ta ansvar for gjennomføring av Leseåret. 

Forskning om lesing og lesekunnskaper viser at mange i Norge har problemer med lesing. Andelen funksjonelle analfabeter øker og konsekvensene for samfunnet er alvorlige. Ved å lansere et nasjonalt leseår har regjeringen grepet tak i de store utfordringene som manglende leseferdigheter byr på.

Utfordringene knyttet til det å kunne lese er mange. Det er også viktig å styrke den digitale kompetansen i befolkningen, og digital kompetanse forutsetter leseferdigheter på et visst nivå. Det digitale kunnskapsskille deler befolkningen. Flere vil bli ekskludert fra deler av samfunns- og næringslivet fordi de ikke behersker eller forstår det digitale samfunnet. Det er ikke nødvendigvis snakk om er klasse- eller generasjonsskille, men et digitalt kompetanseskille.

Det er bra at Leseåret også setter den problematikken på dagsorden. »Europa risikerer at efterlade millioner af europæere uden for informationssamfundet«, sier Viviane Reding, EU-kommissær for informationssamfundet, til den danske avisa Politiken 7.10.07. I EU er det ca 40 % digitale analfabeter og konsekvensene er alvorlige. Bare i Danmark koster manglende kunnskaper om det digitale mediet hele 79 milliarder kroner i året.

En nasjonal, helhetlig lesepolitikk med sikte på å styrke lesekompetansen i hele befolkningen, krever kontinuerlig arbeid over flere innsatsområder: en sektorovergripende politikk med kultur- og kunnskapspolitisk forankring. Samarbeid og statlig koordinering av eksisterende tiltak og ordninger på tvers av ulike fagfelt er nødvendig. Det trengs betydelige statlige ressurser, både til styring og administrasjon, til materiell, til aktørene og til en koordinator i hvert fylke.

Leseåret må bygge på erfaringer fra andre land: I 2008 åpnet statsministeren Gordon Brown i England ”The National Year of Reading 2008” som var så vellykket at myndighetene bestemte seg for å videreføre ordningen som nå har fått navnet ”Read for life”. Danmark, Nederland, Østerrike og Tyskland har gjennomført liknende leseår med godt resultat og gode evalueringer. I Danmark videreføres Lesekampanjen 2003-2007 i et Leselystprogram 2008–2010.

En helhetlig satsning på lesing gjennom et samarbeid mellom kultur- og skolesektoren, vil styrke leseferdighetene hos barn og unge. Styrking av litteraturen i Den kulturelle skolesekken og økt satsning på skolebibliotekene vil bidra til økt lesekompetanse. Det er naturlig at bibliotekene står sentralt i et nasjonalt leseår. Bibliotekene er åpne for alle, har kunnskapen, arenaen og – ikke minst – kontakten med leseren. Gjennom å satse på bibliotekene i samarbeid med andre aktører, kan en få et nettverk som inkluderer hele befolkningen. For å lykkes med Leseåret må organisasjoner, institusjoner, fagforeninger og private bedrifter bidra. Biblioteksektoren må opprette et tettere samarbeid med fagforeninger og andre aktører som har kunnskap om behovene i befolkningen, og bibliotekene må stå sentralt i nært samarbeid med opplærings- og utdanningsinstitusjoner.

Utgangspunktet for det Nasjonale leseåret 2010 må være å gi økt forståelse for viktigheten av å kunne lese, i alle sine former, på ulike måter og nivåer og å skape en lesekultur for alle. En helhetlig nasjonal lesepolitikk skal tilføre befolkningen økt lesekunnskap – som vil bidra til bedre livskvalitet og til styrking av demokratiet.  Målgruppen for et nasjonalt leseår vil i utgangspunktet faktisk være hele befolkningen.