Norsk litteratur. Innkjøpsordningene er ment å utgjøre et verdifullt tilskudd til bibliotekene, samtidig som de skal styrke norsk litteratur. Ordningene er helt unike og gjør at alle i hele landet har tilgang til disse bøkene i sitt eget bibliotek. De fagbøkene som det vises til i Aftenpostens artikkel 28. februar, er like viktige for folk i for eksempel Alta som for folk i Oslo. Det er ikke gitt at de som leser de utvalgte sakprosabøkene bor i store byer, selv om etterspørselen er større i Oslo. Formidling og kompetent personale er nøkkel til økt utlån av fagbøker.

Bli bedre på formidling.

Det er viktig at bøkene blir lest, skriver Sindre Hovdenakk i Aftenposten 28. februar. Folkebibliotekenes 24 millioner utlån i året tyder på at bøkene blir lest. Et av tiltakene for å øke utlånet, er aktiv litteraturformidling – dette gjelder både bøkene som kjøpes inn av bibliotekene og bøkene som kommer som følge av innkjøpsordningene. Et av målene til den kommende tjenesten litteratursiden.no er å formidle innkjøpsordningene. Les mer:

Fra bloggen til Plinius : Blir bøkene lest?

Anne Hustad og Ine Marit Torsvik Bertelsen har nylig uttalt seg om innkjøpsordningene i Aftenposten. De trekker fram viktige momenter som gjelder bibliotekene – og jeg er enig i mye.

Bøkene fra Kulturrådet må inngå som en del av et større medietilbud. Et forsvarlig kommunalt budsjett er nødvendig for å kunne tilby publikum et relevant og oppdatert utvalg av bøker og andre medier. Det er befolkningen som tjener på at bibliotekene tilbyr gode og allsidige mediesamlinger av forsvarlig kvalitet.

Gode biblioteker har kompetent personale og hensiktsmessig åpningstid. Det er helt fundamentalt å ha flere ansatte i bibliotekene, både for å få økt tilgjengelighet og for å kunne anskaffe og formidle relevant litteratur.

Samtidig stusser jeg svært over det eneste tallet som blir nevnt:

Det er viktig at bøkene blir lest, skriver Sindre Hovdenakk i Aftenposten 28. februar. Folkebibliotekenes 24 millioner utlån i året tyder på at bøkene blir lest.

Egentlig sitter bibliotekene på mer enn nok data til å avgjøre dette spørsmålet. Men ingen har tatt seg bryet med å analysere utlånstatistikken. Det vi vet, er at bokutlånet pr. innbygger lenge vært synkende – samtidig som ordningen har blitt utvidet. Trenden i utlånstallene tyder heller på at bøkene ikke blir lest.