Stikkord

Har Trond Giske en sakprosapolitikk? av Espen Søbye

Det er ingen som tviler på at kulturminister Giske har penger til en solid utvidelse av innkjøpsordningen for ny, norsk sakprosa. Men hvilke politiske mål har han for utvidelsen? Sakprosa er nærmere knyttet til en politisk og medial offentlighet enn skjønnlitteraturen. Den er både skjør og delt i en rekke deloffentligheter som står i fare for å gli fra hverandre. Kan sakprosaen være en arena for å knytte dem sammen ved at akademia inviteres mer direkte enn i dag, ved at ordningen tydeligere vender seg mot politiske, sosiale og samfunnsmessige felter? Det mest sentrale ved en utvidelse av ordningen nå vil være om den begrunnes  i en formulert politikk for sakprosa. Det er ikke ærerikt bare å gi etter for taleføre og ressurssterke interessenter som forlag og forfatterforeninger. Giske vil vel mer enn å kjøpe seg popularitet med oljepenger? 

Sakprosapolitikk styrker demokratiet av Giske 

Norsk kulturråd nå inviterer til en diskusjon om en klarere avgrensning av hvilken sakprosa som skal vurderes innen denne innkjøpsordningen. Mange har pekt på at det er ressurskrevende å gjøre det undersøkende forarbeidet til sakprosautgivelser, Vi må se nærmere på koordineringen mellom innkjøpsordningen og bibliotekenes egne innkjøp. Siden valget i 2005 har regjeringen økt kulturbudsjettet i Norge med nær 2 milliarder kroner. Det er en formidabel satsing. Sakprosa er en del av denne satsingen. Gjennom økte innkjøp og bedre måter å organisere litteraturpolitikken på, skal sakprosa løftes og være en viktig del av Kulturløftet også i årene som kommer.